Mary Wollstonecrafts litterære mesterverk Min nordiske reise  er en milepel i engelsk reiselitteratur.

Wollstonecraft: En pioner på mange felt

Jeg sitter her med førsteutgaven av Letters written during a short residence in Norway, Sweden and Denmark, trykket i 1796. Papiret er gulnet og en bokbinder har en gang på 1800-tallet herjet med margene. Men sine 214 år til tross, det er lite som får meg til å føle at denne boken er foreldet eller utdatert. Med engelske bøker slipper man den tysk-skandinaviske vanen med gotisk skrift; en fin, luftig sats gjør lesningen lett, og mens jeg leser slår det meg hvor moderne denne teksten er.

Det var sommeren 1795 at Wollstonecraft la ut på sin skandinaviske reise, etter noen svært turbulente år. I 1792 hadde utgivelsen av A Vindication of the Rights of Woman gjort henne til Englands mest berømte kvinne. Begeistret over den franske revolusjonen hadde hun i 1794 reist til Paris for å være nær de sterke politiske og intellektuelle strømningene der. I Paris møtte hun den amerikanske forretningsmannen og eventyreren Gilbert Imlay, som hun forelsket seg i og som hun kort etter fikk en datter med.

Imlay var imidlertid ikke interessert i familieliv, og dro fra barn og mor til England. I det mange har sett på som et forsøk på å få Imlay tilbake, dro Wollstonecraft ut på en reise alene til Skandinavia for å hjelpe ham å oppspore en bortkommet skipslast. Så selv om brevene kan gi inntrykk av en ren lyst- og oppdagelsesferd, snakker vi antagelig her om verdens første beretning om en kvinne på forretningsreise.

Man skal ikke se bort fra at Wollstonecraft så på denne reisen som en mulighet til å utvikle det hun var aller best på, nemlig å skrive. Hun hadde vist seg å mestre de fleste sjangrer, men fra en litterær synsvinkel er Min nordiske reise et absolutt høydepunkt i forfatterskapet. Anka Ryall ved Universitetet i Tromsø skriver: «Her har brevskriveren ikke en, men mange roller. Hun definerer seg både som en privat og offentlig person, og skiller ikke mellom rollen som enslig kvinne og mor og rollen som oppdagelsesreisende, samfunnskritiker og filosof.» Og her jeg sitter med min lett gulnede bok, tenker jeg at det kanskje er der hemmeligheten ligger, nøkkelen til opplevelsen av samtidighet med denne teksten? At det er det personlige engasjementet, kombinert med kunnskapsrik kritikk og nysgjerrig observasjon, som gjør denne teksten så moderne? Og at måten melankolien strømmer gjennom teksten på, måten den speiles på i de inngående naturskildringene, og forsterkes og kontrasteres av fortellerstemmens klarhet og optimisme, bare er mulig fordi brevskriveren tillater seg å både være personlig og offentlig på samme tid?

Coxes reiseskildring fra Norge til salgs på Blomqvist nettauksjon

Det fantes lite litteratur på engelsk om Norden da Min nordiske reise utkom. Standardverket var William Coxes Travels, som i 1790-utgaven inneholder en del om Norge. Det er mange likhetstrekk mellom Coxes og Wollstonecrafts bøker, men perspektivene er nærmest diametralt motsatte. Der Coxe skriver om konge og øvrighet, går Wollstonecraft inn i vanlige folks hus og skriver om vanlige folks, og ikke minst kvinnenes, sorger og gleder. Hennes tekst er organisert ut fra datidens evolusjonistiske tankegang om at sivilisasjonen stadig utvikler seg til det bedre i takt med bedre opplysning og tekniske fremskritt. I et slikt lys lever nordmennene nærmest i naturtilstanden. Dette er imidlertid ikke bare negativt, mener Wollstonecraft, som observerer hvordan nordmennene er langt mer tilpasningsdyktige enn sine naboer. Og fordi Norge utviklingsmessig nærmest er på fosterstadiet, kan det også fungere som et bilde på mulighetene for en demokratisk fremtid.

Frankenstein: Med en "hemmelig" hyllest til Mary Wollstonecraft

Wollstonecraft fant aldri Imlays gull-last, og fikk heller ikke ham tilbake. Kort etter tilbakekomsten traff hun sin fremtidige ektemann, William Godwin, men lykken ble kort, for i 1797 døde hun etter å ha født deres datter. Piken ble kalt Mary etter moren, og senere tok hun etternavnet Shelley etter sin mann. Mange forfattere har lagt inn spor av Wollstonecraft-lesning i sin egen skrift, og de karakteristiske nærgående naturskildringene i Min nordiske reise fremhever detaljene i landskapet på en måte som foregriper britisk naturlyrikk. I Mary Shelleys Frankenstein handler rammefortellingen om en polfarer som overveldes av lengsel til «kalde klima». Slik la Mary Shelley inn en hyllest til morens reiseskildring fra Norden.

Kamilla Aslaksen

Denne artikkelen er tidligere trykket i Morgenbladet http://www.morgenbladet.no/